Vi seilt inn en morgen på Løabershavn, og samme dag så fikk jeg brev.Ordene du skrev brenn merket min sjel, og jeg tenkte først jeg ikke ville leve.Jeg ravet rundt i gatene i de franske havnestrøk, sanseløse rom og sorg og savne.I et bakrom i en bar holdt han til jeg sa, kan du svivek og erstatte dette navnet.Og skriv hopp, bare hopp, hopp.Dyp din penne i smerte, og dyp din penne i blod, og brenn merket min hud med sjelens ord.Det er ikke kjærlighet, for som alle sjømen vet, er hunden kald og troløs mor.Gi meg tre bokstaver som står i evighet, gjør det pent og vis du kan det dyrke.Det er ikke TRO, den lå bak meg da jeg dro, jeg trenger ingen gud kun egen styrke.Og hopp, hopp, hopp.Nå står det over hjertet med anker til pynt, tre blå-svart-sjepotiske bokstaver.Den natten var min dop, og oro mitt er håp, og min kirke var et bakrom i løv og blå.Og vi skriver hopp, hopp, hopp.Hopp, hopp, hopp.Vi seilte neste morgen mot Spaniens kyst, og det verket i tre-fire dager.Mens årene har grått, jeg hadde aldri trodd at hjertet kan legges med bokstaver.Og vi hopp, hopp, hopp.Hopp, hopp, hopp.Hopp, hopp, hopp.Hopp, hopp, hopp.Hopp, hopp, hopp.