Selja
Naukar i kraft og vår døvde svar
Langt borte fra andre grenter
Solgylt og djup med en eim av vår
Slørt som i lengt og ved modig sår
Han skiftende stig og vår
Gåta om livet, ligg løgn der i
Jordbunne kreftel som gir seg fri
Løyst ut gjennom tusen vårar
Små fuglen tagnar i skogen dår
Undrande sit han og lyr på
Og gløymer seg lange stunder
Barnet som stabber i garen lær
Undrar seg på hva vel dette er
For spillende blandt ved undrende
Sender
Frost var på tun står en gammel mann
Minnes den gongen da også han
Sprang berfødt i fjell og finne
Tonande leikar i hugen hans
Hau god sted, hans søndag
står fjerne med dimmslørt glans
mot barndommens bleike minne.