Den fyrste tid
Og fargan er spranget
Fyrste tid, varmt lys, kjente liv og lys
Dansen rundt bålet, kropper som speiler seg i hav
Fargen
Fargen er spranget
Fargen er spranget
I dag kjenner jeg saknet etter det som blei forbi
Jeg kjenner godt hverandre, det var oss det skulle bli
Og ingen stor var knekt meg før, og nå kjenner jeg meg fri
Ingen stor var knekt meg før, det var slik det skulle bli
Du er ikke borte, med lys levende et sted
Lauskogen følte blad, svarte kreiner på kveldshimmelet
Og fargan er fortsatt
Det gikk mot solnedgang, og det var ikke igjen et blad
Tankene drev oss ifrå, vår løgn og
Fargen er spranget
Fargen er spranget
Fargen er spranget
Fargen er spranget
Fargen er spranget
I dag kjenner jeg saknet etter det som blei forbi
Jeg kjenner godt hverandre, det var oss det skulle bli
Ingen stor var knekt meg før, og nå kjenner jeg meg fri
Ingen stor var knekt meg før, det var slik det skulle bli
Jeg blir
Jeg må innrømme at du har alltid vært her
I et landskap dyrt på botnen
Du får meg her alltid kjær
I dag kjenner jeg saknet etter det som blei forbi
iuca
ermeland 1
I den sensitivity


3

5
6
8
9

10
20
2
12
3
5
6
6
7



8

18
21
19
Teksting av Nicolai Winther